Hopp til hovedinnhold

Landskapsformer

Sporene av Olav finnes i selve landskapet. Vi finner derfor både fjell, klipper, daler og elver som er navngitt etter Olav.

  • 1/1
    Ormen i Syltefjellet. Foto: Hans Jacob Dahl

På en reise gjennom Norge er det nesten uunngåelig at man før eller senere kommer til en eller flere større landskapsformer, enten det dreier seg om raviner, steinformasjoner, klipper, elver, sletter eller til og med hele fjell og daler som på en eller annen måte er knyttet til Olav. 

Denne forbindelsen kan være der fordi Olav red forbi og et mirakel skal ha skjedd, være navngitt av noen andre i helgenkongens ære, eller det kan rett og slett komme av ren overtro. Uansett hva som er grunnen eller hvor stort olavssporet er, viser det at til og med landskapet rundt oss bærer på en del av olavsarven. 

Olskastet

Ved gjennomreise i Meldal skal Olav den Helliges hest ha gjort et kast som satte spor i berget. Dette har i ettertid fått navnet Olskastet.

Da Olav og hans menn som ridende gjennom Meldal skal de ha stoppet ved det som i dag kalles Olskjelda for å drikke. De kom til et juv der Olav måtte få hesten til å hoppe over, og hesten landet så hardt at hoven satte fra seg et spor i berget. Denne steinformasjonen kalles derfor Olskastet. Dette sporet etter Olav ble for noen tiår siden dekket av ei veifylling, men mange mener å huske hvordan det så ut.

I dag går pilegrimsleia forbi Olskastet og Olskjelda, og det er i nærheten reist et "sælehus" der pilegrimer kan overnatte. Slike "sælehus" var mye brukt i middelalderen da de fungerte som enkle krypinn for de veifarende.

Eksterne lenker

i
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2