- 1/1
Norges riksvåpen
Det norske riksvåpenet er blant de eldste i Europa. Dets opprinnelse stammer fra merker som norske konger brukte på sin personlige krigsutrustning.
Vi kan spore den formen vi kjenner riksvåpenet i dag tilbake til Eirik Magnusson (rundt 1280). Han utstyrte den oppreiste løven med helgensymbolet til Olav, en sølvøks. Olavsøksa skulle symbolisere at kongen var den rettmessige arvtaker og etterkommer etter "Norges evige konge", Olav.
Vi finner bruk av riksvåpenet gjennom unionstida med Danmark, og senere Sverige. Ved unionsoppløsningen i 1905 ble en ny offisiell våpentegning innført. En kongelig resolusjon av 14. desember 1905 heter det: "Rigsvaabenet er en heraldisk, kronet Løve med Olavsøksen, der har sølvfarvet Blad, høirødt Skjold uden Ramme. Skjoldet er oventil ret, mod den nedre Spids let afrundet"
Den offisielle versjonen av Norges riksvåpen ble vedtatt av en ny resolusjon i 1937, som er den gjeldende resolusjonen i dag.
Bruk av Norges riksvåpen
Bruken av Norges riksvåpen er regulert gjennom den kongelige resolusjonen. Den fastslår at riksvåpenet bare kan benyttes av statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.
Kilder: