Olav satte mange spor etter seg. Gjennom tusen år har mange av disse sporene blitt til sagn og myter, som lever videre i vår tid.
Det finnes utallige fortellinger om Olav fra rundt omkring i store deler av landet. I disse fortelles det om overnaturlige hendelser, mirakler og andre historier som relatert til helgenkongen Olav.
Sagnene og mytene har blitt fortalt og gjenfortalt over mange hundre år og lever fortsatt i folketroen rundt omkring i landet. Mange av historiene går igjen flere steder i landet med lokale tilpasninger og variasjoner som bidrar til å knytte Olav til hvert sted.
Historien om Olavs møte med Dale-Gudbrand og bøndene på Hundorp og hvordan de ble kristnet.
Olav den Helliges saga beskriver møtet mellom Olav Haraldsson og Dale-Gudbrand i 1021:
Dale-Gudbrand har samlet en stor hær for å møte Olav. Denne hæren blir imidlertid splittet og delvis jaget av Olav. Om natta har Dale-Gudbrand en drøm der det kommer en mann til ham og advarer ham sterkt mot å gå til kamp mot Olav. Han forteller drømmen til hovgoden, Tord Istermage, og Tord forteller at han har hatt den samme drømmen. Etter dette fant de ut at det var best å forhandle med kongen.
Kongen kom til tinget før sola gikk opp, og så kom bøndene bærende på den digre Tor-figuren som var pyntet med gull og sølv. Så sto Dale-Gudbrand opp og talte:
«Hvor er nå din gud, konge? Jeg skulle tro han holder ikke hakeskjegget svært høyt i dag. Og jeg synes det ser ut til at dere skryter noe mindre nå enn forrige dagen, både du og den hornete karen som dere kaller biskop, og som sitter ved siden av deg. For nå er vår gud kommet, han som rår for alt, og han ser på oss med kvasse øyne. La nå trollskapen deres fare, og tro på vår gud som har all makt over dere i sin hand»
Olav hadde i sin hær en mann som het Sterke-Kolbein. Kongen sa til Kolbein: «Om det skulle hende at de kommer til å se bort fra guden sin mens jeg taler, så slå til ham så hardt du kan med lurken»
Så reiste kongen seg og talte:
«Du har sagt mangt og mye til oss nå på morgenen. Du synes det er underlig du ikke kan se guden vår, men nå venter vi at han snart kommer til oss. Du skremmer oss med guden din som både er blind og døv og verken kan frelse seg sjøl eller andre, og som ikke kommer seg av flekken uten at noen bærer ham. Men tror jeg ikke det er lenge før det går ham ille. Se opp på sola, og se mot øst, der kommer vår gud med stort lys!»
Da steg sola opp over åskammen og alle bøndene snudde seg og så mot sola. I det samme slo Sterke-Kolbein til guden deres slik at den gikk helt i stykker, og det løp ut mus så store som katter, øgler og ormer. Bøndene ble redde og rømte, men Olavs menn hadde gjemt hestene og lagd hull i skipene så de tok inn vann.
Olav lot bøndene kalle inn til tinget igjen og talte til dem:
«Jeg vet ikke hva alt dette ståket og løpingen skal være til. Her kan dere nå se hvor mye guden deres makter, han som dere bar gull og sølv og mat og drikke til. Nå vet vi hva slags vetter som hadde godt av det, det var mus og ormer, øgler og padder. Det er verst for dem som vil tro på slikt og ikke holde opp med dumhetene sine. Ta gullet deres og de kostbarhetene som ligger og flyter utover vollen, ta det med hjem og gi det til kvinnene deres, og heng det ikke mere på stokk eller stein. Men her hos oss er det to vilkår, enten at dere tar kristen tro nå, eller at dere kjemper med meg i dag. Og så får den seieren i dag som han vil, den guden vi tror på.»
Da sto Dale-Gudbrand opp og sa:
«Vi har lidd stor skade på guden vår. Men ettersom han likevel ikke kunne hjelpe oss, så vil vi nå tro på den guden som du tror på»
Og så tok de kristen tro alle sammen. Så døpte biskopen Gudbrand og sønnen hans og satte igjen prester der. De skiltes som venner de som før var uvenner, og Gudbrand lot bygge en kirke i Gudbrandsdalen.
Referanse
Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga, (Heimskringla), kap. 113
