I følge sagnet skal kilden ha blitt til da Olavs hest sparket bort mosen og vannet strømmet fram. En annen utgave av sagnet sier at Olav skulle vanne hesten på sin ferd over Korkskogen. Kongen senkte bøtten ned i fjellet, og da kom det vann.
Sagnet forteller at det er merker etter hestehovene og bøtta som Olav ga hesten vann fra. I realiteten er dette trolig to små jettegryter i fjellet.
St. Olavs kilde på Krokskogen er første gang omtalt av biskop Jens Nilssøn i 1594: "Saa drogde wi fra Midskogstuene i norduest 1 fierin til S. Olufis kilde liggendis i veyen oc hafide wi den paa den haand, saa droge wi der fra offuer skougen temmelige gode vey 1/2 mijll til slet platz som de kaller Taarget, the de legger der tiere och tunge op om vinterenn"