Hopp til hovedinnhold

Planter

Det er flere planter som har fått navn etter Olav eller blitt nevnt i saga og fortellinger. Mange av disse plantene var kjente for å ha helbredende egenskaper eller overnaturlig opphav.

  • Planten Marisko. En femti cm. høy plante med ett poseforma gult blomsterblad og fire rødbrune blomsterblad.
    1/1
    Marisko (St. Olavsbolle). Foto: Roald Veimo

Mange av plantene med navn etter Olav ble brukt i folkemedisin. Dette henger nok sammen med at helgenkongen var kjent som en helbreder både før og etter sin død. 

Moderne naturvitenskap og legevitenskap har både bevist og motbevist plantenes medisinske og helbredende effekt. Noen av den tradisjonelle folkemedisinske bruken kan være helsesvekkende og i noen tilfeller direkte farlig. Det anbefales derfor å være forsiktig med denne bruken av olavsplanter.

Olavsstake (Moneses uniflora)

Olavsstake er en flerårig vintergrønn plante. Urten er brukt i folkemedisin mot ulike plager.

Olavsstake er en flerårig plante med vintergrønne blad.  Blomsten blir 5 - 20 cm høy. Olavsstake er vanlig på Østlandet, men finnes spredt i hele Norge. 

Olavsstake har blitt brukt i folkemedisin, mot øyesykdommer, forkjølelse, snue og prostataplager. Den medisinske virkningen av olavsstake anses i dag for å være svak. Det frarådes å bruke olavsstake på øynene, da den fiske urten kan gi blemmedannelse. 

Andre norske navn: Sankt Olavs lysestake, Hellige Olavs lysestake, Kains øye, St. Peters blomst, Kristi tåre, øyenblomst og augneblom. 

Illustrasjonen er hentet fra C.A.M. Lindman: Nordens Flora


i
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1