Avaldsnes kirke er en middelalderkirke reist av Håkon Håkonsson ved Norges eldste kongsgård
Kirkehistorien på Avaldsnes begynner med Olav Tryggvason (konge 995-1000) som ifølge tradisjonen skal ha fått bygget den første kirken på Avaldsnes. Denne kirken antas å ha vært en mindre trekirke.
Kirken på Avaldsnes er nevnt av Snorre når han i Hellige Olavs saga beskriver møtet mellom Olav
Haraldson og Erling Skjalgson i 1023 da drapet på Tore Sel førte til fullt fiendskap mellom de to. Avaldsnes som kirkested var altså allerede godt etablert i Olavs egen levetid. Avaldsnes hadde lenge vært et viktig maktsete og var kongsgård allerede under Harald Hårfagre.
Steinkirken som står der i dag ble bygd på andre halvdel av 1200-tallet, men det har nok stått en annen kirke der mellom den originale trekirken og dagens steinkirke. Det var Håkon Håkonson (konge 1217-1263) som ga ordre om at kirken skulle bygges, men den stod ikke ferdig før i 1320. Håkon Håkonson var også den som viet kirken til Olav den hellige for å markere båndene bakover til den legendariske helgenkongen. Olavskirken hadde antageligvis relikvier knyttet til helgenkongen, og ble derfor en viktig pilegrimskirke.
Olavskirken er bygget i unggotisk stil kjennetegnet av de spisse buene øverst på vinduer og portaler. Avaldsnes kirke var ett av mange større byggearbeid Håkon Håkonsson satte i gang i sin tid. Da kirken stod ferdig var det den fjerde største i landet. Det er mulig Håkon Håkonsson brukte byggmestre fra byggemiljøet ved Westminster Abby i London til utformingen. Sydportalen i kirken er rikt dekorert med
skivekapiteler og hundetannsnitt i det som kalles «Bergensgotikk».
Kirken fikk en ny rolle i 1308 da den som en av 14 kirker i landet ble etablert som en egen institusjon: De kongelige kapeller. Disse lå ikke lenger under den vanlige bispekirkens myndighet. Fire av disse kapellene, som inkluderte Olavskirken på Avaldsnes, ble utnevnt til kollegiatkirker. Her kunne kongen selv opprette et
kapellpresteskap med egne, kongetro tjenestemenn. Dette viser hvor viktig denne kirken ble i den kongelige administrasjonen. Olavskirken på Avaldsnes er den eneste kollegiatkirken som fortsatt står i dag.
Avaldsnes kirke fikk mindre betydning utover 1400-talllet og fungerte etter hvert bare som en sognekirke. På 1500-tallet hadde kirken begynt å forfalle. Spesielt skipet og tårnet var i dårlig stand. Skipet sto uten tak i flere hundre år. På 1700-tallet diskuterte man å bygge en ny kirke, men det ble valgt å gjennomføre en omfattende restaurering. I 1834 rev man derfor middelaldertårnet og fra 1840 og fram til 1920 ble kirken bygget opp igjen og den fikk nytt interiør.
Under andre verdenskrig ønsket tyskeren å rive kirken for at den ikke skulle fungere som et landemerke for bomblelfy slik den også hadde fungert for skipsfarten i området i hundrevis av år. Riksantikvaren motsatte seg rivingen. Kirken fikk istedenfor et overbygg av tre som kamuflasje.
Kirken er omgitt av gravhauger og bautasteiner fra romersk jernalder. På kirkegården øst for kirken står det en bautastein nesten lent mot kirkeveggen. Dette er Norges høysete bautastein og kalles «Jomfru Marias synål». Tradisjonen sier at når den treffer kirkeveggen er dommedag nær.
Referanser:
- Sola historielag: Olav og Erling Skjalgson ved Avaldsnes
- Avaldsnes info: Olavskirken
- Digitalt museum: 9,2cm til dommedag
- Kulturminnesøk: Avaldsnes kirke
- Norske kirker: Avaldsnes kirke
- Pilgrimsleden: Regionals pilegrimssenter Avaldsnes
- Nordvegen Historiesenter: Olavskirken