St. Olavs bro ble bygget som en del av arbeidet med «Jamtlandsvegen» (nåværende FV72) i midten av 1860-årene. Broen er bygget ved utløpet av Innsvatnet og veianlegget ble sett på som stor ingeniørkunst i sin tid. Ved broen finnes det også en isolert klippe som visstnok en gang skal ha vært Olav den helliges skip. Dette ble forvandlet til stein av troll under kongens reise på veien til Stiklestad. Den klippen, eller bergknausen som er nevnt, benevnes lokalt som «Skippe» eller «Skeppe» og ble benyttet som bropilar for den nye veien.

Det finnes flere fortellinger om hvordan kongen er ute og seiler og hans møter med troll og i de fleste av dem er det trollene som blir til stein; men i dette tilfellet var det kongens skip.

Amtmanden i Nordre Trondhjems len arrangerte i sin tid en tur opp for å vise det nye veianlegget og Adresseavisens utsendte skrev dette om St. Olavs bro:

«Arbeidet ved Innsjøen er af en særdeles Interesse. Denne Sjø har en ganske ringe Bredde i den nedre Ende, og her findes der en isoleret Klippe, som Sagnet gjør til St. Olafs af Troldene forstenede Skib, hvilket han havde brugt til sin Fart over Innsjøen, da han drog paa sit skjæbnesvangre Tog imod Stiklestad. Denne Klippe er benyttet som Bropillar, og «St. Olafs Bro» svinger sig derfra langs Berghammeren, i hvilket der er hugget Leie til Understøttelse for dens Dragere. Overhovedet er dette Parti saa interessant, at det lønner Umagen at gjøre en Reise opover alene for at se det.»