Landsloven av 1274

I Landsloven nevnes Olav den hellige flere ganger. I fortalen og i kristendomsbolken, da spesifikt i forbindelse med kongevalg, kongeløftet og de ulike lojalitetsedene som skulle sverges til den nye kongen.

Codex Hardenbergianus. Lisens: Falt i det fri. Ad Fontes/ Det kongelige danske bibliotek

Magnus Lagabøtes Landslov ble vedtatt i 1274. Lovverket starter med en fortale, hvor Magnus Lagabøte introduserer det nye lovverket som et produkt utarbeidet med lit til Jesus Krustus miskunn, og den hellige Marias og hellige kong Olavs forbønn.

I lovverkets kristendomsbolk er Olav nevnt flere ganger. Kapittel seks, om kongevalg, sier at hertuger, jarler, biskoper, abbeder, lendmenn og hird "skal søke nord til Nidaros til den hellige kong Olav til samraad med erkebiskopen" i forbindelse med valg av ny konge (Tarangers oversettelse, 1915, s. 22).

Landslovens kristendomsbolk, kapittel åtte, ti, elleve og tolv omtaler Olav i forbindelse med eder som skal avgis av ulike grupper i ved en ny konges tronovertagelse. Kapittel 8 er Kongeløftet, hvor kongen blant annet sverger på å holde de kristne lovene satt av den hellige kong Olav, og bøte på dem etter beste evne.

I kapittel ti, Baroneden, står det nedfelt i edsformularet at baronen kaller Gud og den hellige kong Olav til vitner på sin lojalitet til Norges konge.

Både kapittel elleve og kapittel tolv, om Lagmannsed og Bondeed, inneholder edsformular hvor svergerne lover å være tro mot sin konge, og de lovene den hellige kong Olav satte, og de som hans rette etterfølgere har laget.

Referanse:

Magnus Lagabøtes Landslov, oversatt av Absalon Taranger. Kristiania: Cammermeyers boghandel, 1915.