Olav Haraldsson var på kristningsferd i Romerike i 1022. Målet var å få romerikingene til å ta den kristne troen. Etter kampene ved Nittelva «[…] drog han [Olav Haraldsson] østover til Solør og kristnet den bygda» (Snorres Kongesagaer). Nord i Solør slo kongen seg til øst for Glomma. Folket i området lovte å slutte seg til kristendommen. Olav ble enig med folket om å bygge en kirke der.
Sagnet sier at det ble uenigheter i hvor den nye kirka skulle bygges. Olav avgjorde saken ved å spenne buen sin og erklære at der pila falt skulle den nye kirken stå. Kongens pil falt ned i et vål – en haug med kvister. I følge sagnet bestemte Olav at kirken, gården og bygda skulle få navnet Våler.
Stedet der Olavs pil falt, Lisbettangen, ble krikestedet for Mariakirken i Våler. Det har trolig ligget tre kirker der gjennom tidene. Den første kirken kan ha stått et par hundre år før en ny stavkirke ble reist på 12 – 1300-tallet. Denne stavkirken ble bygget ut i fire retninger, som en korskirke. I 1789 gikk Glomma over sine bredder. Storflommen i Glomma i 1789 skadet kirken og kirkegården. Det ble dermed bestemt at en ny kirke skulle bygges i trygg avstand fra Glomma. Den nye kirken ble vigslet i 1806. Denne kriken sto fram til den brant i 2009. Det ble da bygget en ny kirke som sto ferdig i 2015.
I Våler nye kirke står en døpefont fra 1100-tallet, samt en altertavle fra 1697, som har vært i bruk både i Mariakirken på Lisbettangen og i korskirken fra 1806.
Minnested for Mariakirken
På 1990-tallet ble det gjort undersøkelse på jordene ved gården Nedre Våler. Hensikten med undersøkelsene var å finne ut mer om Mariakirken på Lisbettangen. I ettertid av undersøkelsene ble det etablert et minnested over Mariakirken. Monumentet av Rolf Arne Lie Holter er inspirert av Olavs pil.
Referanser: