Det finnes utallige fortellinger om Olav fra rundt omkring i store deler av landet. I disse fortelles det om overnaturlige hendelser, mirakler og andre historier som relatert til helgenkongen Olav.
Sagnene og mytene har blitt fortalt og gjenfortalt over mange hundre år og lever fortsatt i folketroen rundt omkring i landet. Mange av historiene går igjen flere steder i landet med lokale tilpasninger og variasjoner som bidrar til å knytte Olav til hvert sted.
Blotet på Mære og drapet av Olve på Egge i 1021 er en sentral hendelse i historien om Olavs kristning på Innherred i Trøndelag.
Olav den helliges saga beskriver Olve på Egge som en mektig mann av stor ætt, veltalende og ikke redd for å si fra. Han var en av de viktigste høvdingene på Innherred i Trøndelag. Inntrønderne ønsket å holde på den gamle trua og samlet seg ofte til blot selv om Olav hadde forbudt dette. Toralde på Haug som var kongens årmann fortalte:
«Siden de vil høre sannheten, konge, så får jeg si det som det er; inne i Trondheimen er nesten hele folket hedensk i troen, enda det nok er noen som er døpt der. De har for skikk å holde et blot om høsten og ta imot vinteren, et annet midtvinters og det tredje mot sommeren, da de tar imot sommeren. Dette er øyner, sparbygger, verdøler og skøyner med på. Det er tolv av dem som skiftes til om blotveitslene, og nå i vår er det Olve som skal holde gjestebudet»
Konge samlet da straks hæren sin og seilte innover fjorden med 5 skip og tre hundre mann. Det var god bør så kongen kom raskt fram.
«Kongen kom inn til Mære om natta, det ble straks slått mannring om husene. Så ble Olve tatt til fange der, kongen lot ham drepe og en god del andre også. Kongen tok all gjestebudskosten og lot den flytte ned på skipene sine, og likeså alt det andre som folk hadde ført dit, både husbunad og klær og kostbarheter, og det delte han som hærfang mellom folkene sine. Kongen lot også folk hjemsøke de bøndene som han trodde hadde hatt mest del i disse tilstelningene; noen ble tatt til fange og satt i lenker, noen kom seg unna på flukt, og fra mange ble det tatt alt de eide. Så stevnet kongen ting med bøndene. Og ettersom han hadde tatt mange av stormennene til fange og hadde dem i sin makt, så tok frendene og vennene deres den utveg å love kongen lydighet, og så ble det ikke noen reisning mot kongen denne gangen.
Han omvendte hele folket der til den rette tro og satte prester der og lot bygge kirker og vie dem. Kongen dømte ingen bøter for Olve, men tok alt det han hadde eid som sin eiendom. Av de andre mennene som han mente var mest skyldige, lot han noen drepe, noen lot han lemleste, noen dreiv han ut av landet, og av noen tok han bøter. Så drog kongen til Nidaros igjen.»
Referanse
Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga, (Heimskringla).
Blotet på Mære og drapet av Olve på Egge i 1021 er en sentral hendelse i historien om Olavs kristning på Innherred i Trøndelag.
Under som skjedde ved steinen som Olav lente seg mot da han falt
Historien om Olavs møte med Dale-Gudbrand og bøndene på Hundorp og hvordan de ble kristnet.
Etter slaget på Stiklestad fikk en blind mann synet tilbake etter å ha fått blod fra Olavs lik i øynene
Olavs banemann Tore Hund har et sår på hånda etter slaget på Stiklestad i 1030 som leges av Olavs blod
Et merke i svaberget ved Stordalsholmen, ved Stordal i Møre og Romsdal er knytta til sagnet om Kisteberget
I berget oppe i Sultefjellet, ved Valldal i Møre og Romsdal, er det ei lys spiral- eller ormelignende tegning i berget. Denne er det knytta et olavssagn til.
I Synstnes, i Lom, er det et merke i en stein som i følge sagnet skal stamme fra Olavs rumpe
Et gammelt sagn som har overlevd både i ord og skrift er nokså unikt for Solør, for her kan man visstnok fortsatt se Olav den helliges skikkelse. Problemet er bare at selv om vi vet hva stedet heter, har stedets plassering gått i glemmeboka.
Ifølge et lokalt sagn skal olavskirka i Hof (Åsnes) ha blitt bygd med hjelp fra et troll.
Det finnes en rekke historier om at Olav den hellige fikk troll til å bygge kirker for seg. En av disse historiene om troll som bygde Olavskirker finner vi i Eidskog, som under kristningen i 1022 var å regne som en del av Solør.
