Det finnes utallige fortellinger om Olav fra rundt omkring i store deler av landet. I disse fortelles det om overnaturlige hendelser, mirakler og andre historier som relatert til helgenkongen Olav.
Sagnene og mytene har blitt fortalt og gjenfortalt over mange hundre år og lever fortsatt i folketroen rundt omkring i landet. Mange av historiene går igjen flere steder i landet med lokale tilpasninger og variasjoner som bidrar til å knytte Olav til hvert sted.
Olavs banemann Tore Hund har et sår på hånda etter slaget på Stiklestad i 1030 som leges av Olavs blod
Tore Hund er en av Olavs banemenn. Tore Hund har et sår på hånda som rett etter slaget leges av Olavs blod.
Olav den Helliges saga beskriver slaget på Stiklestad hvor Olav dør av 3 sår:
"Torstein Knarresmed hogg til kong Olav med øksa, og det hogget kom i venstre beinet ovenfor kneet. Deretter stakk Tore Hund til ham med spydet. Stikket gikk inn nedenunder brynja og opp i magen. Da hogg Kalv til ham, og det hogget kom utenpå halsen på venstre side. Folk er ikke enige om hva for en Kalv som ga Olav det såret".
Etter slaget går Tore Hund dit kongens lik var for å stelle med det.
"Han la liket ned og rettet det ut og bredde et klede over, og da han tørket blod av ansiktet, så han siden, var kongens ansikt så fagert, og han var rød i kinnene som om han sov, og ansiktet var mye lysere enn det var før mens han levde. Da kom det blod fra kongen på handa til Tore, og det rant opp i handflata der han hadde fått et sår, og det såret trengte de ikke binde om siden, så fort grodde det. Dette vitnet Tore sjøl for alle mennesker da kong Olavs hellighet kom opp. Tore Hund var den første til å hevde at kongen var hellig"
Olavs banemann Tore Hund er altså den første til å si at Olav var hellig. Snorre skriver at "Tore Hund for bort fra landet kort tid etter kong Olavs fall. Tore for til Jorsal (Jerusalem), og mange har fortalt at han visst ikke kom tilbake"
Referanse:
Snorre Sturlasson Olav den Helliges saga "Heimskringla"
Blotet på Mære og drapet av Olve på Egge i 1021 er en sentral hendelse i historien om Olavs kristning på Innherred i Trøndelag.
Under som skjedde ved steinen som Olav lente seg mot da han falt
Historien om Olavs møte med Dale-Gudbrand og bøndene på Hundorp og hvordan de ble kristnet.
Etter slaget på Stiklestad fikk en blind mann synet tilbake etter å ha fått blod fra Olavs lik i øynene
Olavs banemann Tore Hund har et sår på hånda etter slaget på Stiklestad i 1030 som leges av Olavs blod
Et merke i svaberget ved Stordalsholmen, ved Stordal i Møre og Romsdal er knytta til sagnet om Kisteberget
I berget oppe i Sultefjellet, ved Valldal i Møre og Romsdal, er det ei lys spiral- eller ormelignende tegning i berget. Denne er det knytta et olavssagn til.
I Synstnes, i Lom, er det et merke i en stein som i følge sagnet skal stamme fra Olavs rumpe
Et gammelt sagn som har overlevd både i ord og skrift er nokså unikt for Solør, for her kan man visstnok fortsatt se Olav den helliges skikkelse. Problemet er bare at selv om vi vet hva stedet heter, har stedets plassering gått i glemmeboka.
Ifølge et lokalt sagn skal olavskirka i Hof (Åsnes) ha blitt bygd med hjelp fra et troll.
Det finnes en rekke historier om at Olav den hellige fikk troll til å bygge kirker for seg. En av disse historiene om troll som bygde Olavskirker finner vi i Eidskog, som under kristningen i 1022 var å regne som en del av Solør.
