Hopp til hovedinnhold

Over hele Norge spilles det spel med hvor Olavs historie er utgangspunktet for handlinga.

Nesjarspelet

Nesjarspelet spilles på Fjæra Amfi, Mølen utenfor Larvik. Spelet forteller historiern om Olav og slaget ved Nesjar i 1016.

  • Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
    Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
  • Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
    Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
  • Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
    Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
  • Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
    Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
  • Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
    Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
  • Nesjarspelet. Foto: Lise Reng
    Nesjarspelet. Foto: Lise Reng

Nesjarspelet handler om det store slaget ved Nesjar i 1016, da Olav Haraldsson og hans menn slåss mot Svein Jarl, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson med deres bondehær utenfor Brunlaneskysten. Sjøen ble farget rød, skrev kongens skald, Sigvat, etter slaget, og han diktet sågar en viseflokk på 17 vers om det som fortsatt står som norgeshistoriens største sjøslag. Flere tusen mann kjempet, og mer enn førti skip deltok, palmesøndag for over tusen år siden.

I forbindelse med 1000-års jubileet for slaget, blei Nesjarspelet satt opp for første gang, og sett av mer enn 2500. Det blei i etterkant bestemt at man ønsket å skape en speltradisjon, og sette opp spelet igjen i 2018. I 2021 blei det skrevet nytt manus med utgangspunkt i en hendelse fra 1025, da det kom en utsending til Vestfold, sendt av kong Knud den mektige. Kong Knud ønsket av kong Olav skulle underkaste seg ham, og anerkjenne at han var den rette kongen av Norge. Et sterkt
"nei" fra kongen i Norge førte til en opprustning fra kong Knuds side i England, og denne opprustningen skulle til slutt kulminere med slaget på Stiklestad i 1030.

Nesjarspelet ønsker å løfte fram de lokalhistoriske begivenhetene som fikk store nasjonale konsekvenser; Olav Haraldsson gikk seirende ut av slaget og kunne befeste sin kongemakt og
samtidig styrke kristendommen i landet, og ni år seinere stod han med rak rygg og staket ut kursen som til slutt skulle bli hans bane. Rundt denne historien, som beskrives i sagalitteraturen, har vi skapt en fortelling om Nesjarfolket anno 1016. Det handler om brytning mellom gammel og ny tro, om ættesamfunnet, om frie og ufrie mennesker, og selvsagt om kjærlighet og svik. I møte med dette folket kommer så kong Olav med sitt mål om å ta tilbake det han mener er sin farsarv - Norge, og det bygger opp til slag.

Musikken er komponert av Guttorm Guttormsen, og det er komponert et flerstemt korverk av viseflokken Nesjarvisur, som Sigvat Skald diktet etter slaget. Det er også laget musikk til Håvamål "Gjæve vertsfolk". I tillegg er det mye sang og musikk gjennom hele forestillingen.

Begge manus er skrevet av Anita Baann Hovd, og Nesjar Teater- og Kulturforening veksler på å sette opp historiene fra 1016 og 1025. I 2023 settes historien fra 1016 opp igjen.

Regi: Tom Berge Hansen

Koreografi: Cathrine Bengtson

Alle de 50-60 aktørene på scenen er lokale amatører, i alderen 10 - 80 år. Foreningen og spelet har et sterkt uttalt mål om å være en inkluderende og levende aktør i bygda, der det skal være plass til alle. Alle oppgaver fra prosjektledelse til rydding utføres på dugnad av nærmere 100 personer, og det bygges et sterkt sosialt samhold, som skaper trygghet og tilhørighet. Den kunstneriske kvaliteten på oppsetningene ivaretas av innleide profesjonelle på regi og musikk.

Oppsetningen spilles i fantastiske omgivelser på historisk grunn; på Værvågen ved Mølen i Nevlunghavn, Larvik, der man mener slaget stod i 1016.

Olavssporet, med tekst og bilder, er innsendt av prosjektleder for Nesjarspelet, Anita Hovd.

i
.
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1