Kirken var dedikert til Olav Haraldsson. Skriftlige kilder tilsier at kirken ble bygget en gang sent på 1000-tallet, eller tidlig 1100-tallet. Kirken skal ha vært bygget i et område som ble kalt Det gotlandske tunet. Området hadde sterk tilknytning til skandinaviske handelsreisende som befant seg i Novgorod. Byen har en viktig betydning innenfor norsk historie. Fire konger - Olav Tryggvason, Olav Haraldsson, Magnus Olavsson og Harald Hardråde – bodde alle i Novgorod i en periode i livet sitt. I Heimskringla skriver Snorre Sturlasson at Olav Haraldsson gjennomgår en stor religiøs og åndelig utvikling i byen. Det var også fra Novgorod Olav begynte ferden tilbake til Norge i 1030, en ferd som skulle ende ved hans død ved Stiklestad.
Kirken er beskrevet i en tysk traktat fra 1229/1231 som “Curia gotensium cum ecclesia et cimiterium Sancti Olaui” [Den gotiske curia med St. Olavs kirke og gravlund]. Kirken blir igjen nevnt i skriftlige kilder, da siste gang i 1311, hvor det blir nevnt at kirken brant ned. Kirken er nevnt i forbindelse med to mirakler som skal ha skjedd i Novgorod og er knyttet til Olav, noe som viser en østlig tilstedeværelse omkring olavskulten og dyrkingen av Olav som en helgenskikkelse.
Referanser:
Tatjana N. Jackson (2010) The Cult of St Olaf and Early Novgorod I H. Antonsson og I. Garipzanov (Red.) Saints and their Lives on the Periphery - Veneration of Saints in Scandinavia and Eastern Europe (c.1000-1200) (s. 147-167) Brepols Publishers
Pritsak, O. (1981) The origin of Rus'. Harvard University Press for the Harvard Ukrainian Research Institute.