Korsmo (Hof, Solør)
Korsmo i Hof skal ha fått navnet sitt etter at Olav den hellige beordret å reise et kors på stedet under kristningen i 1022, i påvente av at den første kirken i Hof skille ferdigstilles.
-
Korsmoen (Hof, Solør). Trekors reist av Hof historielag i anledning tusenårsjubileet. Foto: Oskar Aanmoen.
Når Olav den hellige kristnet Solør ble de norrøne helligplassene ødelagt. Stod det templer i Solør ble de revet eller brent. Byggingen av kirker startet nok med en gang, men det tok tid å bygge dem. Hvordan skulle befolkningen tilbe den nye guden uten kirker? Og hva gjorde de bøndene som bodde for langt unna de ny-konstruerte kirke? Svaret er enkelt. De tilbad den nye guden utendørs. Gjerne der det før hadde vært en hedens helligdom ble det reist et kors, laget av tømmer. De kunne være relativt store ettersom de var nokså enkel å konstruere. Her tilbad man Jesus og treenigheten under åpen himmel frem til kirkene stod ferdig. Noen steder brukte man disse plassene lenge, kanskje i århundrer.
I dag finner vi spor av slike plasser såkalte Korsmoer, flere steder Solør. Korsmo-åsen ble brukt som utendørskirke i tiden før kirkene stod ferdig. Helt oppimot begynnelsen av 1900-tallet levde det fortellinger om at man i gammel stod pleiet trekorsene. I katolsk tid var dette selvsagte stoppesteder for pilegrimene.
Til kristningsjubileet i 2022 reiste Hof historielag et nytt midlertidig trekors på stedet.
Referanser
- Trøseid, Hans Marius. (1985). Hof bygdebok, bind II: Gård og slektshistorie for Sør-Jara og Mosogn. Hof: Åsnes kommune.
- Aanmoen, Oskar. (2022). Soløyjar – Solørs historie i norrøn og tidlig kristen tid. Oslo: AA F&F. ISBN: 978-82-999529-4-1.
