I middelalderen var Holmen som ligger i Vågen ved innseilingen til Bergen stedet for både kongsgård og domkirke. Kongsgården som er fra 1100-tallet er i dag kjent som Bergenhus festning og ble utbygd i en tid da Bergen utviklet seg til et rikspolitisk sentrum.

På 1200-tallet var Bergen Norges største og viktigste by, og kongesetet på Holmen var arena for store rikspolitiske hendelser, bl.a. utformingen av Norges første samlede lovverk, Magnus Lagabøtes Landslov. Bispesetet var også etablert på Holmen, og området ble et kongelig, kirkelig og kulturelt sentrum.

Det er usikkert hvilken helgen Holmen kloster var innviet til, eller hvilken helgens navn det bar. Dog fremstiller klosterets segl den svenske helgenkogen Erik sammen med Olav (den hellige) samt at det i kildene omtales et "St Olavs hus".  Klosteret tilhørte dominikanerkonventet som ble grunnlagt mellom 1243 og 1247.

I 1320 har bygningene trolig stått mer eller mindre fullført som et tilnærmet kvadratisk,  firefløyet anlegg som omsluttet en klostergang med en klosterhagen i midten. Sannsynligvis var anlegget oppført i stein. 

Skriftlige kilder forteller om en nybygging først på 1500-tallet med kirke og nye klosterbygninger med store, hvelvede rom. Dette nye anlegget brant alt i 1528 og dominikanerkonventet ble da nedlagt. 

Anlegget lå på Holmen, nord for Håkonshallen på Bergenhus festning, men det fysiske klosteret er aldri blitt påvist. Et forslag til plassering av klosteret er vist på en 3D animasjon fra Bergen anno 1350 som du kan se under. 

• Klosteranlegg i Norge, (1987)
• Grind, UiB
• Forsvarsbygg
• Bergenskartet