Ólavskirkjan er en steinkirke på Færøyene. Den er 21,8 meter lange, og 7,5 meter bred. Bygningen ble oppført på 1200-tallet, og er Færøyenes eldste kirke som enda er i bruk. Kirken ble brukt som Færøyenes domkirke i den katolske tiden (1111-1537).

Kirkens tårn ble oppført i 1855. I 1875 ble kirken restaurert, og den 15. desember ble den innviet på nytt av prost V.U. Hammershaimb. Hammbershaimb oppdaget verdien av en av kirkens klenodier, Kirkjubøur-stolene, og disse ble deretter overlatt til det danske nasjonalmuseet. I 2002 kom de verdifulle kirkestolene tilbake til Færøyene, og er nå utstilt ved Føroya Fornminnissavn i Tórshavn.

Et annet klenodium som befant seg i kirken frem til oppussingen var en velbevart utskåret "Maria med Jesusbarnet" av angelsaksisk opprinnelse fra slutten av 1000-tallet. Denne befinner seg nå på museet i Tórshavn.

I kirken fant man også det som i dag regnes som en av Nordens peneste treskulpturer fra middelalderen - en Jesus-figur fra tiden mellom 1450 og 1500. I 1959 ble det hvite kalklaget fjernet slik at den originale malingen kom frem.

Under en omfattende arkeologisk undersøkelse under kirken, som tok sted mellom 1963 til 1966, fant man ut at det hadde stått en kirke på samme sted siden kristendommens innførelse på Færøyene. I alt ble det oppdaget hele tre kirkegulv fra middelalderen, og under det eldste ble det funnet fem mynter, der den eldste var en engelsk mynt preget i tidsrommet 1223-1235. I koret fant man to bispegraver fra 1200-tallet, samt en forgylt bispestav av tre. Denne kan nå betraktes ved Føroya Fornminnissavn i Tórshavn. En kopi av bispestaven oppbevares i en glassmonter i kirken, og de to gravsteinene er oppstilt i koret.

Kirken gjennomgikk en ny restaurering fra 1965 til 1967, og ble gjeninnviet den 3. september 1967. Altertavlen er malt av Sámal Joensen-Mikines, og forestiller en fiskebåt. Glasskunsten ved inngangen til kirken er utført av Tróndur Patursson.

Eksterne lenker

• Wikipedia: Ólavskirkjan