I 1766 skrev presten Hans Strøm om en bautastein på Store-Standal. Han forteller om et sagn som er knyttet til bautasteinen, og som har gitt den navnet "St. Olavs pil". I følge sagnet skal Olav ha brukt denne steinen som pil. Pila skal først ha gått gjennom et fjell, der det oppsto et hull (en "glugge"), og skal deretter ha landet, stående på bøen nede på Store-Standal. I ettertid har sagnet blitt utbrodert slik at steinen først traff trollet "Trollgjøttemannen" i berget på den andre siden av Hjørundfjorden. Den dag i dag kan man se hullet, eller gluggen, i fjellet som pila skal ha gått gjennom. Fjellet har derfor fått det passende navnet "Gluggefjellet".
Arkeologen Nicolay Nicolaysen skrev på 1860-tallet om steinen, men at den hadde blitt tatt bort "et snes år" tidligere.
I 1890 ble bautasteinen gjenreist av Fortidsminneforeningen.
I 1950 registrerte Per Fett bautasteinen, som han kalte "St. Olavs pil" og opplyste at den er fire meter høy, 70 centimeter bred og 20 centimeter tykk. Han opplyste videre at steinen tidligere hadde blitt tatt ned og brukt i en bro, men at den senere ble gjenreist der den står nå. Man vet ikke med sikkerhet nøyaktig hvor steinen sto tidligere, men den skal ha stått lenger inne på bøen og hellet mot sjøen.
Noen tradisjon om når steinen opprinnelig ble reist, eller hvilken funksjon den hadde, er ikke kjent.
