Da Hellige Olav skulle kristne og ta landet oppdaget han at folket ikke bare trodde på avguder, men også hulder, draug , utburd og bergtroll. Derfor er det også så mange trollsagn knyttet til fjellene langs hele Nordlandsleia.
Det fortelles at da han hadde passert De syv søstre, som var et av de få "klårfjell", kom han til Angersnes ved Reinesfjellet. Dette fjellet var riktig et trollfjell, for der bodde Reinestrollet, som var så illsint at det kunne dra i seg sydvesten ettersom den kom nordover Alstensfjorden, og blåse den ut som landvindstorm nedover Ranafjorden. Det var en utfordring for sjøfarende folk med tungvinte råseilere å komme forbi dette utysket, og ofte fikk de se draugen sitte og glise til lovart i den halve båten sin, og da visste de hva som var å vente.
Men så en kveld ved jonsoktider landet Sankt Olav ved Angersnesset med skipet sitt. En av hans kjemper gikk i land med fortøyningstauet og slo den fast om en stor stein nede i fjæra. Det var enda samme steinen som folk brukte å ofre på for å mildne Reinestrollet. Så gikk kongen i land med folket sitt, og aldri hadde man sett et så gildt følge før. Bygdefolket hadde møtt opp for å hylle kongen, og han talte vennlig til alle. Men da han fikk høre om det onde trollet som holdt til oppe i fjellet, samlet han folket rundt seg, og med kongen i spissen bar det i vei opp mot fjellet. Da de var kommet opp i Reinesaksla, la han en sølvpil på buen og skjøt opp i fjellet. I det samme løsnet et stort steinskred med dunder og brak, og da røyken la seg, så man at det hadde blitt et stort, svart hull i det harde berget. Da mente folk at trollet hadde funnet sin bane.
Den store grotten i fjellet kalles den dag i dag Sankt Olavs-skuddet, rundt offersteinen nede i fjæra vises fortsatt merker etter fortøyningstauet, og steinen kalles Sankt Olavs-steinen.